Teknologi for et bedre samfunn gjennom 75 år

Bak instituttets suksess ligger en fascinerende historie om visjonære ledere, banebrytende prosjekter, og samarbeid med akademia og industri.

I forbindelse med jubileet pågår et omfattende bokprosjekt for å dokumentere SINTEFs bidrag til teknologiutvikling og samfunnsbygging. Gunnar Sand er prosjektleder for bokprosjektet og en erfaren SINTEF-ansatt, og forteller gjerne om instituttets historie og utvikling.

Fra protest til pionér

SINTEF ble opprettet i 1950 som en direkte respons på regjeringens planer om å etablere et teknologisk forskningsinstitutt i Oslo. Professorene ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) protesterte kraftig mot dette, og med økonomisk støtte fra Trondheim kommune etablerte de SINTEF som NTHs oppdragskontor. I starten var instituttet lite, og forskerne ble ofte sett på som professorenes arbeidshester.

– Det var først på 1980-tallet, da SINTEF passerte 1.000 ansatte, at vi etablerte en selvstendig organisasjonsstruktur, sier Sand. – Fram til da var vi nært knyttet til NTH, men med tiden utviklet vi et jevnbyrdig samarbeid som har vært avgjørende for begge institusjoners suksess.

Teknologi og samfunnsoppdrag

SINTEFs visjon er «Teknologi for et bedre samfunn». Gjennom årene har de utviklet løsninger som har hatt stor betydning både nasjonalt og internasjonalt.

– Det mest kjente prosjektet vårt er flerfaseteknologien, forteller Sand. – Denne innovasjonen, som muliggjorde transport av olje, gass og vann i samme rør fra havbunnen til land, har spart Norge for milliarder, og blitt kåret til Norges viktigste innovasjon.

I dag finansieres SINTEF gjennom oppdragsforskning for næringslivet og offentlig sektor, ofte med støtte fra Norges forskningsråd. SINTEF er også den institusjonen som henter hjem flest forskningsmidler fra de europeiske forskningsprogrammene. Instituttet balanserer sin rolle mellom egen faglig dyktighet, den nasjonale forskningspolitikken, markedets behov og akademisk samarbeid.

– SINTEF er verken et universitet eller et konsulentselskap. Vi er et forskningsinstitutt som lever av å løse komplekse problemer for våre kunder, samtidig som vi driver kunnskapsfronten fremover, sier Sand til Midtpunkt.

Samarbeid med NTNU og næringslivet

Forholdet til NTH, som senere ble NTNU, har vært en rød tråd i SINTEFs historie. Samarbeidet har ført til en rekke banebrytende initiativer innen teknologi og utdanning.

– NTHs ambisjoner overgikk ofte hva statsbudsjettet kunne finansiere, så SINTEF tok på seg rollen som byggherre for flere laboratorier på Gløshaugen. Dette samarbeidet har vært uvurderlig for utviklingen av både SINTEF og NTH/NTNU, forteller Sand.

SINTEFs tilpasningsevne har også vært avgjørende. På 1970-tallet, da oljen ble oppdaget, snudde teknologimiljøene i Trondheim seg raskt mot petroleumsteknologi. SINTEF spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av norsk kompetanse på området, mye takket være ledere som Johannes Moe, som bidro til innføringen av teknologiavtalene.

– Disse avtalene sikret at utenlandske oljeselskaper måtte legge deler av sin forskning til Norge for å få lisenser på sokkelen, noe som igjen bidro til etableringen av flerfaselaboratoriet, ifølge Sand.

Historien bak suksessen

Med 75-årsjubileet som nærmer seg, har SINTEF altså igangsatt et bokprosjekt for å dokumentere sin historie. Tre historikere, Pål Nygaard fra BI, Knut Grove fra NORCE og Håvard Brede Aven fra Høgskolen i Sogndal, har analysert årsberetninger, strategiplaner og styrereferater, og intervjuet 80 tidligere og nåværende ansatte. Den historiefaglige bokkomiteen ledes av Anne Kristine Børresen, historiker og dekan ved HF-fakultetet på NTNU.

– Vi ønsker å vise hvordan vi har levd opp til vårt samfunnsoppdrag under skiftende markeds- og politiske forhold, sier Sand.

– Historien vår handler ikke bare om teknologi, men også om hvordan vi har navigert i et stadig skiftende landskap.

Arbeidet har avdekket interessante detaljer, som SINTEFs tidlige satsing på datateknologi på 1950-tallet og pionérrollen innen olje- og gassutvinning.

– Det er utrolig å se hvordan SINTEF alltid har tilpasset seg nye utfordringer, fra etterkrigstidens fokus på industrigjenreising til dagens bærekraftsutfordringer og digitalisering, understreker Sand, som selv har lang fartstid i ledelsen ved forskningsinstitusjonen.

Veien videre

Med 6.400 prosjekter for 3.300 kunder i 2023, står SINTEF sterkt som en drivkraft for teknologiutvikling. Instituttets evne til å tilpasse seg og fornye seg gjennom 75 år gir håp om en like imponerende fremtid.

– SINTEF er en unik organisasjon med en viktig rolle i samfunnet. Gjennom 75 år har vi vokst fra null til 2.200 medarbeidere og satt dype spor etter oss. Jeg er stolt over å ha vært en del av denne historien, avslutter Sand.